© 2023 by Closet Confidential. Proudly created with Wix.com

SØK ETTER EMNE:

November 9, 2019

June 23, 2019

Please reload

NYLIGE INNLEGG:

FØLG MEG:

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey

Yoga og egenkjærlighet

22/06/2017

Noe av det aller viktigste yoga har lært meg er å være glad i meg selv. Med andre ord har yoga lært meg en ting som jeg mener er noe av det viktigste man kan lære seg her i livet. 

 

Du har kanskje vært borti yogis som legger ut om alt yoga har lært dem uten å helt forstå at alt de forteller om kan ha utgangspunkt i selve yogaen. Selvaksept, selvrespekt, selvtillit, egenkjærlighet. Kanskje høres det aller mest ut som om man er selvopptatt? Jeg var blant dem som ikke forstod sammenhengen, men så opplevde jeg det samme selv. Det er en klisjé, men det må faktisk oppleves for at man skal forstå det. Jeg har allikevel lyst til å skrive litt om det, for på tross av at det kan være vanskelig å sette seg inn i så kan det jo hende at noen blir inspirert til å oppleve det yoga har å by på.

 

Jeg har aldri hatt et usedvanlig anstrengt forhold til egen kropp, men jeg har jo vært tenåring, og i den perioden er som regel ikke selvbildet på topp. Hvis man leter finner man alltid noe å være misfornøyd med. Jeg husker fortsatt at jeg som barn synes jeg hadde veldig utstikkende ører, men det var kun frem til jeg oppdaget at jeg hadde stor nese, for da ble det plutselig mye viktigere. Jeg synes lenge det var kjipt at jeg var så lav, og jeg har vært misfornøyd med at jeg har brede skuldre og at jeg så og si ikke har hofter. Regulering var strengt tatt ikke en selvtillitsboost heller, og det var ikke så alt for stas da kvisene poppet frem. Hvis jeg tenker godt etter kan jeg sikkert huske at jeg har vært misfornøyd med det meste på kroppen min på et eller annet tidspunkt.

 

Jeg var heldig som fikk meg kjæreste da jeg var 16 år, og jeg var enda heldigere som fikk en kjæreste som alltid har vært og som fortsatt er flink til å gi meg komplimenter og styrke selvtilliten min. Nå som jeg er noen år eldre synes jeg det er utrolig trist å se tenåringsjenter som søker bekreftelse hos gutter som vet å utnytte denne sårbarheten (og motsatt!), og jeg er utrolig takknemlig for at min søken etter bekreftelse skjedde i et trygt og godt forhold. Allikevel er det begrenset hvor langt bekreftelse fra en annen person kan ta deg. Det er klart det hjelper at en annen person synes du er verdens flotteste, men det er ikke dermed sagt at du klarer å være enig.

 

Som jeg har nevnt tidligere begynte jeg på yoga høsten 2014 rett før jeg fylte 19 år. Når man praktiserer yoga legger man fort merke til hvordan det står til med egen kropp. Noen ting er kanskje vondt og må modereres, mens andre ting kjennes godt. I noen asanas (stillinger) er man stram på venstre side, mens i andre er man stram på høyre side. Når læreren din demonstrerer ting for deg vil kanskje de tingene som virker enkle være vanskelige og motsatt. Du blir ofte overrasket over hvor sterk og fleksibel kroppen din er, og du blir like ofte overrasket over hvor svak og stiv du kan kjenne deg. Du vil også legge merke til at kroppen forandrer seg fra dag til dag, og at de tankene du gjorde deg sist gang du praktiserte ikke stemmer overhode med det du opplever ved neste praksis. Dette i seg selv er ikke unikt for yoga, men noe av det jeg tror er spesielt med yoga er måten man håndterer dette på. For på matten kan du ikke flykte. I ashtanga yoga utøver man de samme asanas hver gang man praktiserer, og du står hver stilling i fem pust hver gang uavhengig av om du føler deg myk eller stiv og om du når tærne dine eller ikke. Man står i det som er vanskelig, og man står i det som er lett. I yoga nytter det ikke å pushe, for resultatet er ofte at du blir skadet. Jeg har et par ganger presset meg inn i en stilling som kroppen min ikke var klar for, og resultatet ble at jeg strakk en muskel, måtte ta en pause fra yoga i en periode og kom enda lenger unna å komme meg inn i stillingen. Dette lærte meg å akseptere kroppen min slik den er.

 

Når man utvikler selvaksept og blir vant til å forholde seg til at dagsformen varierer og er noe man ikke har kontroll over utvikles ofte en sterk selvrespekt. Jeg har utrolig stor respekt for at jeg kan føle meg sliten, for jeg vet at jeg har en krevende hverdag, og jeg har utrolig stor respekt for at kroppen min sier ifra når den trenger at jeg gir den litt ekstra tid. Min oppfatning er at man ved å respektere seg selv også utvikler et bedre forhold til de rundt seg. Jeg merker forskjell i mitt forhold til kjæresten min nå som jeg ikke trenger hans bekreftelse men står trygt i meg selv. Det er noe ved det å tørre å være åpen om egne behov og å tørre å ta plass som styrker et forhold. Ved å respektere og være glad i seg selv stiller man automatisk høyere krav til de rundt seg, og man lærer at man fortjener å bli tatt vare på og behandles på en god måte.

 

Yoga handler ikke om å prestere, og man lærer å sette pris på akkurat der man er her og nå. Å tvinge frem forandring vil i tillegg til å kunne gi skader ha sine begrensninger. Man er nødt til å være fornøyd med den man er for å kunne skape en endring som er mer enn bare fysisk. Det sies at yoga ikke handler om å nå tærne sine, men om hva man lærer på veien ned, og det er utrolig sant. Det er klart at det kan være gøy å klare å gå i spagat eller løfte 80 kg i knebøy, men det i seg selv gir ikke så mye. Det handler ikke om de kiloene eller den vanskelige stillingen man får til, det handler om hva det gir deg av mestringsfølelse, selvtillit og egenkjærlighet. Jeg blir utrolig fascinert av hva kroppen min kan utrette bare jeg behandler den godt og setter av tid til å ta vare på meg selv. Jeg tror at for mange vil yoga ha en god effekt på forholdet man har til seg selv ved at man prioriterer tid til seg selv jevnlig. Bare ved å gjøre noe så enkelt anerkjenner man at man fortjener å ha det godt meg seg selv, og det er et viktig første skritt på veien.

 

Jeg prøver å møte opp på matta uten forventninger og mål om hva dagens praksis skal bringe. Målet mitt er å være, og så vil resten komme av seg selv. I det siste har jeg jobbet mye med en asana som heter bakasana b, og det har vært en lærerik prosess. Jeg har prøvd igjen og igjen hver gang jeg har praktisert, og da jeg for første gang klarte å lande i stillingen følte jeg en enorm mestring og kjærlighet til kroppen min for at den kan utrette så mye fint. Jeg hadde ikke satt noen dato på når jeg skulle klare dette eller bygd opp noen forventninger til når det skulle gå, jeg hadde bare praktisert til det plutselig en dag gikk. Jeg var helt i skyene da fikk det til, og min utrolig flinke lærer jublet med meg før hun ga meg instruksjoner på hvordan jeg kunne jobbe videre med øvelsen. I yoga er man aldri utlært, og jeg er utrolig takknemlig for at læreren min minnet meg på at det enda er mye å lære. Når jeg går ut av shalaen etter praksis er jeg like fornøyd uavhengig av hva jeg har "fått til" den dagen, for jeg er så utrolig glad for at jeg har en kropp som fungerer, som sier ifra om hvordan den har det og som helt perfekt uperfekt! Yoga lærer meg å være tålmodig, at det jeg er er bra nok og at man ved å møte opp på matta jevnlig vil se forandringer både i egen psyke og kropp. Practice and all is coming!

 Namaste

Please reload