© 2023 by Closet Confidential. Proudly created with Wix.com

SØK ETTER EMNE:

November 9, 2019

June 23, 2019

Please reload

NYLIGE INNLEGG:

FØLG MEG:

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey

Yoga - min reise

22/06/2017

Yoga har de siste årene blitt en stor del av livet mitt, og jeg ønsker derfor å dele mine erfaringer rundt denne pågående reisen i håp om å inspirere flere til å oppdage det fantastiske yoga har å by på. Det er kanskje rart, men jeg synes nesten det er litt skummelt å skulle skrive om yoga fordi jeg føler at det er så mange regler og strenge retningslinjer innad i yogamiljøet, men nettopp derfor har jeg lyst til å gjøre det. Yoga er utrolig personlig, og hver eneste reise er unik og vakker på sin måte!

 

Min yogareise startet på kurs på Stabekk hos Vibeke Klemetsen høsten 2014. Jeg hadde ingen erfaring med yoga fra før, men bestevenninnen min hadde da drevet med yoga i noen år, så hun inspirerte meg til å prøve. Jeg hadde fulgt bloggen til Vibeke en stund, og da hun la ut informasjon om nye kurs i Ashtanga yoga, meldte jeg meg på med en gang. Da jeg møtte opp på kurs første kvelden visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente, og det var egentlig ganske skummelt. Jeg trives ikke så godt i settinger hvor jeg ikke kjenner noen, og jeg fant fort ut av at de fleste var mange år eldre enn meg, og at flere av de andre kjente hverandre fra før. Etter å ha hilst på Vibeke rullet jeg ut matten helt bakerst i lokalet. Det var mye snakking og jeg følte at jeg ikke passet inn, så jeg krøllet meg litt sammen og angret helt ærlig på at jeg hadde meldt meg på. Og der satt jeg i noen minutter frem til Vibeke gikk frem. Timen startet, og plutselig forandret alt seg. Alle ble stille, rommet ble fylt med pust, og alle kroppene begynte å bevege seg synkront. Kroppen fløt, jeg ble justert av Vibeke og assistentene og følte meg sett og tatt vare på, og hvem som var rundt meg hadde ikke lenger noe å si. Etter en og en halv time gikk jeg ut av salen og var helt frelst. Jeg har aldri vært spesielt god i noen form for fysisk aktivitet, og på tross av at kroppen var stiv følte jeg at jeg endelig hadde funnet min greie. 

 

Helt fra første kursdag ble torsdagene hellige. Jeg kjørte de 20 minuttene hver vei med Billy Joel på full guffe, og så var det en og en halv time med pur lykke på matten. Jeg begynte å praktisere hver søndag morgen hjemme i tillegg, og gradvis merket jeg at sinnet roet seg og at kroppen ble sterkere og mer fleksibel. Jeg hadde aldri skjønt hva folk mente da de sa at de ble så godt kjent med seg selv gjennom yoga, men med tiden fikk jeg akkurat den samme opplevelsen. På matten kan du ikke flykte fra deg selv, du møter deg selv akkurat som du er. Noen dager er du stiv, og andre dager er du myk. I noen asanas (posisjoner) står du stabilt og kjenner deg sterk, mens i andre asanas skjelver musklene og du sliter med å holde balansen. Noen ganger er det høyre side som er stram, og noen ganger er det venstre side. Gjennom dette utvikler man en utrolig aksept for egen kropp, samt respekt og beundring for hva kroppen kan gjøre. Som det så fint sies: yoga handler ikke om å nå tærne dine, men hva du lærer på vei ned.

 Jeg fullførte nybegynnerkurs og to videregående kurs hos Vibeke det året, og jeg kan anbefale kursene og henne som lærer på det sterkeste. Hun har en helt unik utstråling, varme og tilstedeværelse. Ved siden av studiene som til tider er utrolig tøffe ga torsdagene hos henne meg et etterlengtet pusterom og egentid. Våren 2015 underviste Vibeke i tillegg Mysore style (egenpraksis) på Jar hver tirsdag morgen, og jeg ble introdusert for denne måten å praktisere på. Første gang synes jeg det igjen var skummelt å skulle prøve noe nytt, men igjen gikk jeg ut av døra helfrelst. I Mysore style praktiserer man i eget tempo, og læreren går rundt og assisterer underveis. Jeg ble introdusert for noen nye asanas, samt at jeg ble "fulgt opp" på en helt ny måte, og yogagleden vokste.

Da sommeren kom var det på tide å utfordre seg på nytt, så denne gangen oppsøkte jeg Puro Yoga i Oslo for å teste ut Mysore der. Igjen kjente jeg ingen, det var helt nye lærere, og jeg var rimelig nervøs. Nå føler jeg at det blir en gjenganger at jeg går ut av shalaen (rommet hvor man praktiserer) og er helfrelst, men slik ble det denne gangen også. Etter sommeren bestemte jeg meg for å fokusere på egenpraksis på Puro.

På Puro lærte jeg utrolig mye. Jeg ble vant til å stå opp før seks for å praktisere før skolen, hvilket er helt fantastisk ettersom kroppen da er helt "fersk", og hodet ikke har rukket å fylles opp med tanker. Den meditative siden av yoga ble en viktigere og viktigere del for meg etterhvert som jeg lærte hele Primary Series og begynte på Intermediate Series. Jeg praktiserte med utrolig flinke lærere, blant annet Alexander Medin, Matt Corigliano, Taran Bhattal, og Kajsa Finnström som ble min hovedlærer. Noe av det viktigste yoga har lært meg er å prioritere å ta vare på og elske meg selv. Kroppen min og sinnet mitt har overrasket meg og fascinert meg på så utrolig mange måter, og gjennom det har det vokst frem et ønske om å behandle kroppen min best mulig. Når man er student stilles det hele tiden krav til at man skal prestere, og oppi dette har jeg følt meg stresset, utilstrekkelig, sliten og tung og stram i kroppen. Da har yogaen vært en god motvekt. I yoga handler det ikke om å prestere, det holder å møte opp og praktisere, og jeg har opplevd mestring, ro og fått løst opp en stresset kropp. Særlig rundt eksamen har yogaen vært mitt fristed, og jeg tror mange studenter kunne opplevd mange gode effekter ved å begynne med yoga.

 Disse "reglene" som jeg nevnte helt i starten av innlegget preget meg mye i høst, og jeg følte at jeg ikke var dedikert nok ettersom jeg ikke praktiserte seks dager i uken slik man egentlig skal når man praktiserer Ashtanga yoga. Jeg fikk til kanskje fire ganger (som jo er kjempebra!) ved siden av studier, jobb, å flytte inn i min egen leilighet sammen med kjæresten og å ta vare på hunden min, men allikevel følte jeg at jeg ikke strakk til. Yoga handlet ikke lenger om egentid og å ta vare på meg selv, men å være flink nok, og da en gjestelærer i beste mening spurte meg om hvorfor jeg ikke kom på Mysore oftere gikk alt i oppløsning. Jeg hadde tenkt til å praktisere neste morgen, men jeg våknet flere ganger i løpet av den påfølgende natten fordi jeg var så redd for å forsove meg og skuffe læreren min. Og da skjønte jeg at alt gikk i feil retning. Jeg hadde en nyoperert hund hjemme som jeg ønsket å ta vare på, og så fikk jeg dårlig samvittighet ovenfor en fremmed fordi jeg ikke brukte morgenen på solhilsener og å stå i bro? Fokuset mitt hadde blitt totalt feil, og det var ikke dette jeg ønsket i det hele tatt. Rett etter denne episoden gikk medlemskapet mitt på Puro ut, og jeg bestemte meg for å ta en pause fra yoga.

 

Det gikk flere uker uten at jeg praktiserte, og i over to måneder praktiserte jeg kun hjemme. Noen ganger kunne det være 10 minutter, andre ganger en time. Jeg gikk bort fra rekkefølgen i Ashtanga yoga, jeg sluttet å følge alle yoga-profiler på instagram, og jeg rullet ut matten hjemme i stua helt alene. Jeg trengte avstand til det strenge, så jeg lekte meg med nye asanas og ulike stiler. Det var godt å gi fullstendig slipp, og jeg var helt nødt til å komme meg vekk fra "fremskrittene" jeg hadde gjort, og kjenne på at kroppen ble litt stivere igjen. Det hadde lite å si om jeg var fleksibel i ryggen så lenge yoga ble et stressmoment i livet mitt. Målet var å holde meg unna Ashtanga yoga til jeg virkelig ønsket å komme i gang igjen. Alt ego, prestasjonspress og forventninger måtte brytes ned før jeg kunne starte på nytt. Bilder av asana slik som de i dette innlegget er kjempefine, men det er ikke det yoga handler om. Jeg ønsket å gradvis finne tilbake til det som en gang ga meg så mye påfyll.

 I ettertid tenker jeg på denne hendelsen som at jeg "traff yogaveggen". I likhet med at folk blir overarbeidet og til slutt ikke klarer å jobbe mer klarte jeg plutselig ikke å praktisere lenger. I november hadde jeg endelig funnet tilbake til ønsket om å praktisere for min egen skyld, men nå føltes det rart å skulle dra tilbake til Puro Yoga. Jeg elsket det stedet og lærerne der, men jeg trengte en frisk start. Jeg møtte opp på Mysore Oslo (MYO), et annet senter i Oslo, forklarte situasjonen min rundt denne pausen og at jeg var klar til å begynne med Ashtanga yoga igjen. Læreren jeg møtte, Marie Gard, ga meg akkurat det svaret jeg trengte, at jeg skulle høre på kroppen og gradvis finne tilbake til der jeg var. Jeg følte meg utrolig møtt og tatt vare på, og det var helt fantastisk! Bekymringen for at kroppen min skulle ha "glemt" asanas var helt unødvendig, for med en gang jeg satte i gang fløt kroppen som tidligere, og den gode yogafølelsen var tilbake.

 

Nå praktiserer jeg på MYO sammen med Astrid Holte Østbye flere ganger i uken. Hun er utrolig dyktig, og jeg føler at jeg har funnet en lærer som forstår meg, utfordrer meg og som forklarer ting på en måte jeg forstår. Jeg føler at jeg kan møte opp og være meg selv og bli akseptert slik, og yoga har igjen blitt noe som gir meg energi. Når jeg møter opp på skolen om morgenen etter yoga er jeg våken, kroppen føles frisk, og jeg flyter på en "yoga high" gjennom hele dagen. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått kjenne på de negative sidene ved yoga, for nå er jeg enda mer opptatt av å holde et riktig fokus. Min livsstil tillater ikke å praktisere to timer seks dager i uken, og det er helt i orden. Praksisen min handler bare om meg, og den er vakker slik den er!

 

Jeg håper mange kan oppdage gleden, selvtilliten, egenkjærligheten og selvaksepten som yoga kan gi. Yoga er et fantastisk verktøy, og det du lærer på matten tar du med deg ut i livet. Yoga har beriket livet mitt på så mange måter, og jeg håper yoga kan gjøre det samme for deg!

 

Namaste

Please reload