• Trude Fjugstad

Slik lever slaktegrisen i Norge


Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Lov om dyrevelferd, § 3

I forbindelse med dokumentaren om griseindustrien som ble sendt på NRK i går ønsker jeg å skrive et innlegg om hvordan slaktegrisen lever i Norge. Jeg kommer til å bruke lovverket, statistikk fra industrien, egen kunnskap om grisehold i Norge, saker fra mediene og rapporter fra Mattilsynet til å gi en lang og grundig oversikt over hvordan grisen lever før den havner på tallerkenen vår her i Norge. Jeg mener det er viktig å gi et mer korrekt inntrykk av svineindustrien enn det mange forbrukere har i dag, for hverken reklamefilmer fra bransjen eller skrekkeksemplene i media gir et realistisk og fullstendig bilde av industrien. Dette vil ikke være et debattinnlegg, men heller et innlegg som kan brukes til å tilegne seg kunnskap og få økt forståelse av lovverket og tallene bak svineindustrien. Jeg vil holde meg saklig og basere meg på fakta og kilder henvises til underveis.

Griser er intelligente og kontaktsøkende dyr. De har unike personligheter, er glad i å leke og danner sterke bånd både innad i flokken og til mennesker. Det er ikke lenger tvil om hvorvidt dyr kan kjenne smerte, og griser har i likhet med mennesker og kjæledyr at avansert og godt utviklet nervesystem. Griser rangeres ofte som verdens femte mest intelligente dyr (mer intelligente enn hunder) og regnes som mer intelligente enn en gjennomsnittlig 3-åring. De krever mental stimuli som rotemateriale og lek, og mangel på dette vil føre til atferdsproblemer som halebiting, slåssing og stereotypier. (kilde) Mange mennesker som har vært i kontakt med dyr karakteriserer dem som at de likner på hunder med sin nysgjerrige og lekne atferd.

En purke går drektig i ca 115 dager. Når grisungen fødes veier den ca 1-1,5 kg. Ihht § 9 under Forskrift om hold av svin skal smågriser tidligst avvennes ved 28 dagers alder, og i Norge er snittalderen for avvenning 35 dager. Fra fødsel til grisen avvennes fra moren vokser den ca 300 g pr dag. Fra avvenning til grisen er 25 kg vokser den 500 g pr dag. Fra 25 kg og frem til slakt er tilveksten 1,2 kg pr dag. Grisen er ca 6 mnd og ca 110 kg ved slakting (dvs ca 75 kg slaktevekt). Griser har i Norge krav på dagslys, men griser i tradisjonell produksjon oppstalles kun innendørs av smitteversmessige årsaker.

I 2017 var det i snitt 114 purker pr besetning, og hver purke fikk i snitt 2,2 kull i året. Det var i snitt 26,9 avvente smågriser pr purke pr år. Ca 1% av grisunger fødes døde eller døde ved fødsel (beregnet som prosent av totalt antall fødte), Andel av levendefødte som dør før avvenning lå på i overkant av 12%, og andel døde fra avvenning til ca 25-30 kg kroppsvekt lå på ca 1%. Totalt ble 1 651 757 slakt kontrollert, og av disse ble 1 646 458 slakt godkjent. 379 griser døde under transport eller oppstalling på slakteriet, og 4 920 griser ble kassert på slakteriet. Kassasjon innebærer at slaktet ikke kan brukes til mat pga funn av patologi, dvs sykdom hos dyret. Total dødelig fra fødsel til slakt er over 16%, dvs over 300 000 griser pr år. (kilde)

Lov om dyrevelferd har som mål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr og omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. I loven står det under § 3 at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. § 4 omhandler hjelpeplikt og sier at enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret, og at dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. § 6 om kompentanse og ansvar sier at dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell, og § 8 sier at dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.

§ 9 om medisinsk og kirurgisk behandling krever at denne type behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. "Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring." (kilde) Loven beskriver under § 12 om avlivning at avlivning av dyr og håndtering i forbindelse med avlivningen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og at dyr skal bedøves før avlivning. Under § 14 om særskilte forhold står det: "Det er forbudt å: a)utøve vold mot dyr, b)hensette dyr i hjelpeløs tilstand". (kilde)

Forskrift om hold av svin omhandler hold av svin som skal brukes til avl, slakt eller i annen næringsvirksomhet. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos svin, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. § 8 om oppstalling sier "Svin skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med passe temperatur. Dyra skal kunne legge seg, hvile og reise seg normalt. (...) Når svin holdes i gruppe, skal det tas forholdsregler for å forhindre slagsmål som går ut over normal adferd. Svin som er særlig aggressive eller som nylig har blitt angrepet av andre svin, og svin som er syke eller skadet, skal oppstalles midlertidig i individuelle binger eller mindre grupper når hensynet til dyrevernet tilsier dette. Individuelle binger skal være så store at dyrene lett kan snu seg" (kilde). Hardt underlag gir økt forekomst av sår i huden hos både spedgris og purker. Hos purker kan kombinasjonen av hardt underlag og dårlig hold (lav kroppsvekt) føre til bogsår, dvs sår over skulderbladene pga trykkskade. Disse kan bli dype og er svært smertefulle.

Ihht til § 10 om inngrep og medisinsk behandling i Forskrift om hold av svin er inngrep som skjer i annen hensikt enn å gi behandling eller å stille diagnose forbudt. Dvs at det for eksempel er ulovlig å amputere halen med mindre det har en veterinærmedinisk indikasjon, klipping av tenner på smågris er forbudt og kirurgisk kastrering kan kun foretas på hanngris under 4 ukers alder av veterinær ved bruk av bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling. Unntak fra dette regelverket står listet i forskriften. § 11 sier at det ikke er tillatt å fiksere svin, men det er unntak i følgende tilfeller: i forbindelse med fôring, i forbindelse med veterinærbehandling/inseminering, spesielt urolige enkeltdyr under brunst, spesielt urolige purker fra grisingstidspunktet og opp til 7 dager etter grising.

Kapittel III i Forskrift om hold av svin omhandler tilsyn og stell. § 17 sier at grisene skal ha daglig tilsyn og at nyfødte, syke, skadede og griser med unormal atferd skal ha tilsyn flere ganger daglig. Grisen skal gis godt og regelmessig stell og holdes rene. § 18 om syke og skadde dyr sier at disse straks skal behandles på forsvarlig måte, at veterinær skal konsulteres ved behov og at syke eller skadde dyr når det er nødvendig skal isoleres i sykebinge eller avlives. "Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives." (kilde). § 20 om renhold sier at det skal være godt renhold i husdyrrom. § 21 omhandler rotemateriale og sier "Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes." (kilde) Griser har et sterkt behov for å rote i rotemateriale, og hvis de ikke får utført denne atferden vil den føre til økt forekomst av halebiting (som danner inngangsporter for bakterier) og slåssing med påfølgende skader i både hud og skjelett. Dårlig hygiene vil predisponere for infeksjoner som kan innefatte alt fra overfladiske sårinfeksjoner til leddinfeksjoner, sepsis og død.

§ 26 om spesielle bestemmelser for smågris, slaktegris og avlsdyr sier at fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper skal være minst: inntil 10 kg: 0,15 m², 10 – 20 kg: 0,20 m², 20 – 30 kg: 0,35 m², 30 – 50 kg: 0,50 m², 50 – 85 kg: 0,65 m², 85 – 110 kg: 0,80 m², over 110 kg: 1,00 m². Alle grisene skal ha mulighet til å ligge samtidig. "Etter avvenning skal smågrisene plasseres og holdes i stabile grupper, og flyttes så lite som mulig. Blanding av griser fra ulike grupper skal så langt som mulig unngås. Hvis dyr som ikke kjenner hverandre skal blandes, skal dette normalt skje innen en uke etter avvenning. Når dyr blandes, skal de ha tilstrekkelig mulighet til å rømme fra andre dyr. Når det er tegn til alvorlig kamp, skal årsaken straks undersøkes, og passende tiltak må settes i verk f.eks. ved å gi dyrene rikelig med halm eller annet rotemateriale." (kilde) Hierakiet hos griser etableres allerede noen dager etter fødselen. Å blande griser vil kunne føre til slåssing med påfølgende sårskader eller skader på bevegelsessystemet. Ikke minst vil det også være en enorm psykisk påkjenning for grisene.

(kilde)

Spedgriser kastreres rutinemessig for å unngå såkalt rånelukt ved steking av kjøttet. Rånelukt er ikke farlig eller skadelig, men det er ikke ønsket av forbrukeren. "Kirurgisk kastrering av hanngris under 4 ukers alder er tillatt. Inngrepet skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse, og det skal i tillegg til bedøvelse brukes langtidsvirkende smertebehandling gitt som injeksjon i forbindelse med inngrepet. Ved kastrering skal det ikke nyttes metode med overriving av vev." (kilde) Vanlig prosedyre ved kastrasjon av spedgris er at man gir smertestillende (NSAIDs) i nakkemuskulaturen hos grisen. Grisen sederes ikke (dvs den får ikke noe som gjør at den sovner før inngrepet), og dette skyldes at man har vurdert det til at det er mer forsvarlig å ikke sedere grisen før inngrepet fordi sedasjon gir stor fare for at grisen blir nedkjølt, og det er fare for at den kan tråkkes på osv. Man injiserer lokalbedøvelse i hver testikkel og i huden der man skal skjære. Når dette har fått virke legger man et snitt i huden over testikkelen, drar ut testikkelen, skjærer over strengen og gjentar på den andre testikkelen. Grisen settes ned i bingen igjen. Selve kastreringen tar noen få sekunder. Det er vanlig at grisungene skriker ved håndtering, og de søker gjerne tilbake til moren sin når de legges ned i bingen.

Et alternativ til kirurgisk kastrering er immunologisk kastrering med et preparat som heter Improvac. Dette innebærer at hanngrisene får to injeksjoner, én når grisene er små, og en 4-6 uker før slakting. Vaksinen inneholder et GnRH-ligenende protein, og når dette injiseres vil immunsystemet angripe kroppens eget GnRH. GnRH stimulerer frisetting av kjønnshormoner, og ved å fjerne dette hindres kjønnsutvikling. Grisene vil da ikke skille ut androsteron som gir rånelukt. Mer informasjon om immunologisk kastrering finnes HER. Med tanke på bivirkninger så er hevelse på injeksjonsstedet vanlig. Immunologisk kastrering er i dag fortsatt lite brukt, og Dyrevernalliansen jobber for å øke bruken av dette.

Avlivning av gris foregår på gården og på slakterier. "I Norge har vi et strengt offentlig regelverk for avliving og slakting, som har detaljerte bestemmelser om metoder, utstyr, kompetanse, rutiner og dokumentasjon. Dyr som slaktes blir bedøvet før de blir avlivet (...) I 2017 ble 92 % av grisene bedøvet med gass. Øvrige anlegg bedøver med elektrisk strøm. Fire av disse anleggene har tatt i bruk moderne skap med konstant strøm og muligheter for hjertestans. Elektrisk bedøving med innstilt bedøvingsstrøm og hjertestans øker sikkerheten for at ingen dyr kommer til bevissthet under avblødning. De resterende 3 anleggene bruker elektrisk bedøving med tradisjonelt hodepåsett uten hjertestans." (kilde)

Ved avlivning av syke dyr på gården skal dette ihht Lov om dyrevelferd foregå så fort som mulig. Animalia har en side om avlivning av syke dyr på gården som finnes HER. Der ligger det et infoskriv hvor godkjente metoder beskrives. "Når et dyr blir sjukt eller skadet, skal det tas hånd om så raskt som mulig. Et overordnet hensyn i dyrevelferdsloven er at dyr ikke skal lide. Fra du oppdager at dyret er sjukt og setter inn tiltak, er det viktig å sette en tidsfrist for når du skal se en klar bedring. Dersom grisen ikke blir bedre, skal du avlive så raskt som mulig." (kilde) For å avlive en gris skal grisen først bedøves, og deretter avlives. Spedgris kan avlives med et kraftig slag mot bakhodet, og deretter skal dyret stikkes slik at det avblødes umiddelbart. Større smågris, slaktegris, purker og råner bedøves med boltepistol med påfølgende umiddelbar avblødning. Evt kan man benytte hagle rettet mot dyrets hode på kort hold. Bruk av boltepistol og slag mot hode er bedøvningsmetoder, og for å avlive skal grisen alltid stikkes etter bedøving (dvs kun bolting eller slag er ikke tilstrekkelig avlivning i seg selv).

Animalia er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. "Animalias virksomhet er bransjenøytral, og alle tjenester og all formidlingsaktivitet skal være faktabasert. Det innebærer også at vår deltagelse i samfunnsdebatten skjer med utgangspunkt i fagkunnskap og fakta" (kilde). Hver år gir de ut en rapport som heter Kjøttets tilstand som er deres årlige statusrapport. Rapporten består av statistikk og undersøkelser fra husdyrproduksjon, slakt, kjøttkvalitet med mer. Kjøttets tilstand 2018 finner du HER. I denne rapporten var et av temaene som ble presentert strengere regelverk for slaktegris. "Når det gjelder slaktegris, har alle de fire europeiske merkeordningene krav om lavere dyretetthet, delvis forbud mot fiksering av purka, senere avvenning og forbud mot halekupering. Men på flere viktige punkter er det norske regelverket fortsatt strengere enn flere av merkeordningene." (kilde) Se tabellen under.

(kilde)

I 2017 kom det frem en sak i mediene om rystende forhold hos grisebønder. På varslede tilsyn ble inspektørene vitne til griser som ikke kunne stå på bakbeina, syke griser som lå i binger med friske griser, store sårskader og flere andre typer skader. Det ble i denne forbindelse satt i gang et tilsynsprosjekt hvor Mattilsynet dro på uanmeldte tilsynsbesøk hos bønder i Rogaland. Mattilsynets tilsynsprosjekt i Rogaland 2017-18 foregikk i mai 2017 til april 2018. Det ble ført tilsyn med 228 av 581 besetninger med slaktegris, og inspektørene hadde fokus på kravene i regelverket som har størst betydning for slaktegrisens velferd, deriblant tilstrekkelig og egnet rotemateriale og god oppfølging med syke og skadde dyr. Konklusjonen ble at slaktegrisen i Rogaland ikke har god nok dyrevelferd. Det ble funnet minst ett avvik i 166 av 228 besetninger, og de fleste avvikene skyldtes syke eller skadde dyr eller mangel på rotemateriale. I 97 av besetningene fikk hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. 72 besetninger fikk enten varsel om vedtak eller endelige vedtak om manglende rotemateriale. Av de 228 besetningene var det 53 besetninger uten avvik. Konklusjonen fra Mattilsynet: "Sammenligner vi resultatene for 2018 med 2017, ser vi en positiv utvikling når det gjelder å ivareta syke og skadde dyr. Antall besetninger som får hastevedtak for håndtering av syke og skadde dyr har sunket fra 50 % til 29 %. Fremdeles er det for mange avvik." Hele rapporten fra Mattilsynet kan leses HER.

Dokumentaren Griseindustriens Hemmeligheter som ble vist på NRK i går, 19/6 2019, inneholder opptak fra 13 gårder og fem slakterier fra 2013 til 2016. Dokumentaren kan ses HER. I dokumentaren har Norun Haugen vært undercover. Opptakene viser blant annet røktere som slår og sparker grisene, avlivning i form av kun slag mot hodet eller bolting uten avblødning (det vil i realiteten si kun bedøvelse), kastrering av griser uten noen form for bedøvelse eller smertelindring, dyr med sår, haltheter og lignende som ikke behandles eller undersøkes av veterinær, kastrasjon av smågris uten langtidsvirkende smertebehandling, dyr som blir etterlatt til å dø og mer. Mattilsynet mener at et av de alvorligste problemene man ser i dokumentaren er at røkterne bryter loven med viten og vilje, og ved flere anledninger anerkjenner bøndende at det de gjør ikke er lovlig men at de gjør det allikevel. Landbruksminister Bollestad varsler oppvask i svineindustrien. Nortura sa på debatten etter at dokumentaren ble vist at de jobber for bedre holdninger hos røkterne. Norsk bondelag var rystet over det de så.

I etterkant av skandaler som de to nevnte stilles spørsmålet om hvorvidt disse funnene er representative for industrien eller om de er enkelttilfeller og unntak fra normen. Uten et grundig tilsynsprosjekt utført av Mattilsynet er det vanskelig til umulig å vurdere. Rapporten fra 2017-2018 viste avvik fra lovverket hos over 60% av de 229 besetningene som ble ført tilsyn hos. Hvorvidt disse tallene gjelder på landsbasis og om funnene i dokumentaren er vanlige funn i Norge blir det opp til Mattilsynet å undersøke. Oppfølgingen fra politikere, Mattilsynet, bransjeorganisasjonene, røktere, veterinærer og andre instanser vil forhåpentligvis kunne gi oss flere svar. Det vi allerede vet er dog at klippene fra dokumentaren viser en behandling av dyr som bryter loven og at dyrene som vises har lidd under de forholdene de har levd i. Pr i dag er det ingen måte å vite om svinekjøttet man kjøper på butikken kommer fra en av gårdene som ble vist i dokumentaren eller en gård som forholder seg til lovverket.

Kapittel 6.5. Forbrukerholdninger i Kjøttets tilstand 2018 beskriver Animalia at de siden 2006 har initiert en landsrepresentativ undersøkelse for å måle forbrukerens tillit til norsk kjøtt- og eggbransje og norske kjøtt- og eggprodukter. Aktuelle funn ang gris: "Tilliten til norsk kjøttbransje og norske kjøttprodukter er høy, men har gått litt ned siden 2017. (...) 63,5 % har i stor grad tillit til den norske kjøttbransjen, og 65,9 % har i stor grad tillit til norske kjøttprodukter. Andelen nøytrale er fortsatt høy, men det er også reduksjon i andelen med svært høy tillit og en liten økning i andelen med svært liten grad av tillit. På spørsmål om eventuell endring i tilliten svarer 71 % at tilliten er uendret, 7,5 % opplever økt tillit og 16 % har redusert tillit sammenlignet med året før."

" Nye spørsmål knyttet til bærekraft og dyrevelferd; 43 % svarer at de i stor grad har tillit til at den norske kjøttbransjen har en bærekraftig produksjon og produserer bærekraftige produkter. 18 % svarer at de i liten grad har tillit, og 30 % svarer nøytralt på spørsmålet om bærekraftig produksjon og produkter. Når det gjelder tillit til at den norske kjøttbransjen har en produksjon i tråd med etiske og moralske prinsipper når det gjelder dyrevelferd, svarer 49 % at det har de stor grad av tillit til, 20 % har i liten grad tillit, mens 24 % forholder seg nøytrale til spørsmålet. Begge spørsmålene har en relativt stor vet ikke-andel, henholdsvis 8,7 % og 7 %." "Kjønn, alder og geografi er de faktorene som skiller mest når det gjelder tillit. Menn uttrykker generelt noe høyere tillit enn kvinner, og yngre har litt lavere tillit enn eldre når det gjelder tillit til bransje og produkter. Folk på landsbygda har en generelt litt høyere tillit enn folk som bor i byer, men det er også relativt store forskjeller fra region til region." (kilde) Trolig vil resultatene for denne undersøkelsen i 2019 påvirkes av funnene som ble avslørt i dokumentaren Griseindustriens Hemmeligheter.

Så spørsmålet til slutt er: hvor ligger problemet? Er det lovene som ikke er strenge nok? Er det reglene innen industrien som ikke forholder seg til lovene? Er det mangel på oppfølging fra myndighetens side? Er det mangel på penger og tid hos røkterne? Er det holdningsproblemer hos røkterne? Er det forbrukerne som ikke er villig til å betale mer for kjøttet, dvs et holdningsproblem hos forbrukeren? Forhåpentligvis vil debattene som nå raser i media bidra til flere svar på nettopp dette, og forhåpentligvis vil griseindustrien følges opp som følge av disse skandalene.

Bilder fra Dale store gård som driver et fristed for dyr. Karen og Maja skulle egentlig slaktes, men har heller fått lov til å komme til Anette og Andreas hvor de lever gode liv utendørs og ikke skal avlives før helsen tilsier det. Du kan følge Dale store gård HER. Bildene er lånt med tillatelse.

Jeg håper dette innlegget har vært nyttig, og at det kan fungere som en god kilde til informasjon om slaktegrisen i seg selv og at dere kan benytte kildene jeg har henvist til til å lese dere opp ytterligere. Del gjerne med venner og familie, og send meg en melding på facebook (Trude Fjugstad) eller instagram (trudefjugstad) hvis det er spørsmål, innspill, råd eller noe annet dere ønsker å snakke om.

Som nevnt over er det pr i dag ingen måte å vite om kjøttet du kjøper i butikken kommer fra en gård som følger lovverket eller ikke. Dersom du ikke ønsker å støtte det du ser i klippene som ble vist i dokumentaren og bildene som kommer frem i mediene vil det sikreste være å ikke kjøpe svinekjøtt. Det er også verdt å påpeke at regelverket er strengt i Norge, og det er ingen grunn til å tro at forholdene er noe bedre på gårder i andre land, heller tvert imot. Jeg håper vi ikke glemmer det vi nå har sett og lært og at vi tar det med oss når vi skal ta velge hva og hvem vi ønsker å støtte i fremtiden.

Trude

#gris #veterinær #dyrevelferd #veganisme

© 2023 by Closet Confidential. Proudly created with Wix.com