• Trude Fjugstad

Slik lever slaktekyllingene i Norge


Hvor mye vet du egentlig om hvordan kyllingen på tallerkenen din blir produsert? Som veterinærstudent har jeg undervisning om hvordan mat av animalsk opprinnelse produseres, og vi besøker gårder for å se hvordan driften foregår. Vi besøker også slakterier for å få et innblikk i hvordan de fungerer. Vi har taushetsplikt ovenfor det vi ser på skolen, og det jeg deler med dere nå handler ikke om spesifikke gårder jeg har besøkt eller blitt undervist om. Jeg ønsker ikke å henge ut noen, og det er forskriftene jeg ønsker å kritisere. Så lenge en bonde følger reglene som er satt for kyllingproduksjon er det ikke de som er synderne, det er det myndighetene som er. Jeg ønsker å dele saklig og objektiv informasjon om kyllingindustrien i Norge og forholder meg til lover, forskrifter, forskning og produksjonsresultater fra industrien selv.

Animalia er viktig aktør innen produksjon av kjøtt og egg i Norge. De eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) og finansieres av omsetningsavgift for kjøtt og egg og prosjekt- og oppdragsinntekter. De driver med kunnskapsformidling til norske bønder gjennom blant annet husdyrkontroller og dyrehelsetjenester, og hvert år publiserer de en rapport som heter Kjøttets tilstand som tar for seg resultater, problemer og aktuelle saker innen egg- og kjøttproduksjon. I Kjøttets tilstand 2017 finner vi disse tallene om slaktekylling for 2016:

  • Totalt antall klekkede slaktekyllinger: 71 461 595

  • Antall slaktekyllinger: 65 898 097

  • Slaktealder: 31,5 dager

  • Gjennomsnittsvekt: 1240 gram

På verdensbasis blir det slaktet omtrent 60 milliarder kyllinger hvert år.

(kilde, kilde, kilde)

I Norge har vi noe som heter konsesjonsgrense. Det er grensen for hvor stor produksjon av svin og fjørfe det er lov å ha. Grensen for slaktekylling er 280 000 omsatte/slaktede dyr pr år. Fra 1.1.2015 ble konsesjonsgrensen for slaktekylling økt fra 140 000 til 280 000 dyr, og i 2016 produserte 87 % av produsentene inntil 60 % av konsesjonsgrensen. Man kan overstige konsesjonsgrensen eller innvilget dyretall med inntil 15% ett år dersom man kompenserer året etter. Kyllingene fraktes fra et klekkeri til produsenten når de er én dag gamle, og slaktes når de er 28-32 dager gamle. Mellom hvert innsett vaskes fjøset ned og desinifiseres, og det skal ideelt gå minst syv dager før det settes inn nye kyllinger igjen. Dette innebærer at et innsett har en total varighet på i underkant av 40 dager. Med en øvre grense på 280 000 slaktede dyr pr år og eksempelvis ni innsett i året vil det si at en bonde kan ha innsett bestående av mer enn 30 000 dyr samtidig. Dette vil selvfølgelig begrenses av fjøsets størrelse da det er restriksjoner på dyretettheten.

(kilde, kilde, kilde, kilde)

Standard dyretetthet for slaktekylling er maksimalt 25 kg/m². Slaktekyllingprodusenter som er tilknyttet et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet kan ha en dyretetthet på opptil 36 kg/m². Med en slaktevekt på 1,240 kg vil 25 kg/m² innebære ca 20 kyllinger pr kvadratmeter når kyllingene er utvokst og skal sendes til slakt. Grensen i andre land i EU er 39 eller 42 kg/m² som gir 31 eller 34 kyllinger pr kvadratmeter. Kyllingene lever innendørs i oppvarmede og isolerte hus hvor de går fritt rundt på strø (spon fra trær) og har ubegrenset tilgang til mat og vann. Forskrift om hold av høns og kalkun krever at alle dyr skal ha tilsyn minst to ganger daglig og oftere ved behov (feks ved sykdom). De siste årene har det blitt økt fokus på miljøberikelser hos slaktekyllingen. Hensikten til en miljøberikelse er å imøtekomme dyrenes atferdsbehov og dermed øke aktiviteten og stimulere til ulike atferder. Eksempler på miljøberikelser er strøbad, vagler og hakkeobjekter. I en undersøkelse utført av Animalia svarte 1/3 av produsentene i 2015 at de bruker en eller flere miljøberikelser.

(kilde, kilde, kilde, kilde, kilde)

Animalia sin video om kyllingproduksjon i Norge gir et innblikk i hvordan det ser ut i fjøset og hvordan produksjonen foregår. Den finner du HER. OBS! Videoen viser videoopptak fra inne på slakteriet, så hvis du ikke ønsker å se dette kan du stoppe videoen etter 6 minutter.

Den vanligste rasen i Norge er Ross 208. En nyklekket kylling veier ca 40 g, og med en gjennomsnittlig slaktevekt på 1240 g vil dette si at kyllingene legger på seg 1200 g ila 31,5 dager. Dette gir en vekst på ca 38 g daglig. Den raske veksten fører til at mange individer får beinproblemer fordi utviklingen av skjelett og sener ikke er like rask som utviklingen av muskelmasse. Mange dyr får også sirkulasjonsproblemer fordi hjertet og blodkarene heller ikke klarer å utvikle seg like raskt som muskelene. Resultatet av dette blir dårlig dyrevelferd og økt dødelighet, og dette var også årsaken til at bruken av denne rasen ble tatt opp i stortinget i 2015.

(kilde)

(kilde)

Det er ingen tvil om at Norge er i en unik situasjon med tanke på sykdom hos slaktekylling. Vi har blant annet ekstremt lav forekomst av salmonella, og i 2016 var det kun to nye tilfeller hos slaktekylling og ingen pågående sykdomstilfeller i utgangen av året. Forekomsten av campylobacter er også lav sammenlignet med andre land med 5% positive flokker på helårsbasis. Det ble tidligere tilsatt parasittmiddelet narasin som også har antibakteriell effekt i kyllingfôr, men det ble erstattet med en vaksine i 2016 fordi narasin viste seg å fremme resistensutvikling. Ettersom narasin beskyttet mot utvikling av tarmsykdom hos kyllingene stiller dette enda større krav til forebygging av sykdom gjennom hygiene, miljø osv.

(kilde)

Det som derimot er et problem i slaktekyllingproduksjon i Norge er skader på tråputene. Fugler produserer ikke urin slik som pattedyr, men de produserer derimot urinsyre. Det er dette som er det hvite du ser sammen med fuglens avføring. Urinsyre er rikt på ammoniakk som i tillegg til å gi etseskader på tråputene på føttene kan irritere øyne og luftveier. Siden juni 2013 har det vært økt fokus på dette problemet, og man jobber for å redusere forekomsten av tråputeskader. I 2016 havnet i gjennomsnitt 96,7% av undersøkte kyllinger i beste kategori, og dvs at 3,4% av kyllingene hadde tråputesår i varierende alvorlighetsgrad. På tross av at forekomsten av tråputeskader har minket fra 16,3% i 2011 og 8,5% i 2012 vil 3,4% av kyllinger på slakteriet allikevel utgjøre 2 240 535 kyllinger i løpet 2016.

(kilde)

I Kjøttets tilstand 2017 står det at dødeligheten for slaktekylling i 2016 var 3,63 %. I 2015 var den 2,94 %. I 2016 var antall kassasjoner 1,54%, og i 2015 var den 1,4%. De hyppigste årsakene til kassasjon er maskinskader, tilsøling/fekal forurensing og leverlidelser (som blant annet kan skyldes E.coli-infeksjon). En dødelighet på 3,63% utgjør 2 392 101 kyllinger som dør før de når slaktealder hvert år, og kassasjon av 1,54% av de resterende 63 505 996 kyllingene utgjør 977 922 kyllinger som kastes i forbindelse med slakt hvert år. Totalt er det dermed 3 370 023 kyllinger som dør uten at kjøttet blir solgt.

(kilde)

Mange lurer ofte på om økologisk produksjon av slaktekylling er bedre enn tradisjonell produksjon. Ved økologisk produksjon er det krav til minstealder ved slakting, eller bruk av saktevoksende raser. Dersom det ikke brukes saktevoksende raser, må minstealder ved slakting som er 81 dager overholdes. I økologisk produksjon skal dyrene ha tilgang til naturlig lys og utearealer når værforholdene tillater det, og når det er mulig skal dette utgjøre minst en tredel av livet deres. Kyllingene skal få økologisk fôr, og tilbakeholdelsestiden for medisiner (dvs perioden fra den siste administreringen av legemiddel til dyret kan slaktes) er det dobbelte av konvensjonell tilbakeholdelsestid. Dyretettheten kan være opptil 21 kg/m² innendørs. Maksimal flokkstørrelse er 4800 kyllinger, men fjørfehuset kan deles opp i flere avdelinger slik at hver bonde kan ha flere flokker. Det finnes få gode tall på dødeligheten i økologisk produksjon i forhold til ved tradisjonell produksjon, men i en undersøkelse utført av Mattilsynet i 2016 var dødeligheten på 4% i økologisk drift 2012 mot en dødelighet på 2,65% i tradisjonell drift samme år. Totalt sett vil slaktekyllinger i økologisk drift leve mer i tråd med naturlige instinkter, men de lever allikevel langt ifra et fullverdig liv. De lever lengre, men det er omdiskutert om det er en fordel for dyret da dette må veies opp mot velferden i den perioden de lever. Det er lavere forekomst av sykdom som følge av rask vekst, men til gjengjeld er forekomsten av smittsomme sykdommer høyere pga tilgangen på utearealer, og dødeligheten totalt er høyere enn ved tradisjonell produksjon. Det viktigste poenget er allikevel at økologisk kyllinger ender opp samme sted som andre kyllinger: på slakteriet.

(kilde, kilde, kilde, kilde)

Det er lett å ikke se individet når man tenker på produksjon i så stor skala som dette. Når det er snakk om titalls millioner kyllinger som slaktes bare i Norge hvert år - og titalls milliarder som slaktes på verdensbasis - er det lett å tenke at du som enkeltperson ikke kan utgjøre en forskjell. Det er lett å tenke at noen få kyllinger til eller fra ikke utgjør noen forskjell i det store regnskapet. Men når du står der med en liten kylling i hånden skal jeg love deg at du ser individet. Når to bitte små øyne titter opp på deg skjønner du at hvert eneste liv betyr noe. Når du forsiktig stryker en finger over fjærene på en hjelpesløs kylling og innser at dette er det nærmeste dette lille levende vesenet sannsynligvis noen gang kommer å kjenne på kjærlighet så skal jeg love deg at du kjenner det i hjertet ditt. Og når du innser at om bare et par uker så skal nettopp denne lille kyllingen fraktes til et slakteri, og musklene hans eller hennes skal pakkes i en plastpakke og sendes til butikken slik at det kan bli noens middag, da gjør det vondt. Fysisk vondt. Da presser tårene på. Det er ingenting du kan si eller gjøre som kan rettferdiggjøre hva dette dyret må gå igjennom.

#veganisme #dyrevelferd #veterinær

© 2023 by Closet Confidential. Proudly created with Wix.com